mMkollagen pulver

mM Kollagen er allerede en stor suksess.

Vi har fått utallige eksempler på både kvinner og menn som har fått både mer og tykkere hår. I tillegg ser vi meget gode virkninger på hudproblemer. Det unike med dette kosttilskuddet er at det i tillegg til å tilføre kollagen også øker kroppens naturlige produksjon av kollagen. NB! Trykk på visning av det lille bildet av Remy fra Bergen og se hans utvikling av hårvekst. Artikler: Du kan også trykke på bildene av artikklene og lese blant annet om hva ekspertene mener om kollagen E.T Hårstudio i Bergen er en av mange salonger som har fått positive tilbakemeldinger fra kunder som er kvitt en rekke hudproblemer, selv psoriasis ser ut til å bedre seg ved inntak av dette kosttilskuddet. ” mM Kollagen er nesten for godt til å være sant” synes Sandra, daglig leder på E.T.

mM Kollagen er et spesialutviklet kosttilskudd for naturlig fornyelse av håret. mM Kollagen inneholder kollagen hydrolysat som tilfører viktige byggesteiner til kroppens egen produksjon av nytt og styrket hår. En pose mM Kollagen røres lettest ut i en kopp varm drikke, som kaffe eller te. mM Kollagen er lukt og smakfri. Anbefalt daglig inntak er 1 - 2 poser (2,5 - 5g) pr dag. mM Kollgagen inneholder kun marine kollagen peptider, og er ikke tilsatt noen tilsetningsstoffer. Ingredienser: Marint kollagen hydrosalt (fra fisk) Dosering: 1-2 poser (2,5-5 gram) pr dag Næringsinnhold per 100 gram Energi 400 kcal Protein 100 g Karbohydrat 0 Fett 0
Næringsinnhold per 5 gram (2 poser) Energi 20 kcal Protein 5 g Karbohydrat 0 Fett 0 *NB! Kun 15% mva. HÅR Håret spiller en stor rolle for hvordan vi oppfatter både oss selv og andre. Vårt valg av frisyre er - på samme måte som påkledningen - et personlig signal til omverdenen. Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt inne i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke krøllete lokker på hodet til tynne, spinkle kroppshår. Den synlige delen av håret heter hårskaftet. Men håret har begynt sin vekst under huden lenge før det blir synlig. Hvert enkelt hår er forankret i hårløken, som er den nederste delen av selve hårroten. Hårroten ligger i hårsekken som er en 3-5mm fordypning i huden. Den delen av håret som ligger nederst i hårsekken er mykt, mens håret blir stivere etter hvert som det vokser opp gjennom hårsekken. Etter hvert som hårcellene kommer lenger og lenger vekk fra produksjonscellene og ernæringskilden, papillen, omdannes de til et hardt materiale som kalles keratin. Hele 95% av håret er laget av keratin - og er det samme materialet vi finner i negler og i dyrehover.

Selve hårskaftet består av tre lag: skjellaget, fiberlaget og hårmargen. Den ytterste delen av hårskaftet er skjellaget som består av brede keratinflak som ligger taklagt i flere (5-15) lag. Mønsteret på skjellaget kan variere fra person til person, nesten som fingeravtrykk. Fiberlaget ligger innenfor skjellaget og er også bygd opp av keratin. Den innerste delen av hårskaftet er margen og inneholder runde celler som det ofte er luft i mellom. Fiberlaget utgjør den vesentligste delen av hårskaftet, og består av avlange celler. Det er disse cellene som bestemmer hårets farge. De inneholder det pigmentet (melanin) som er avgjørende for om vi blir lyshåret, mørkhåret, rødhåret, osv. Jo mer melanin-pigment håret inneholder, desto mørkere er håret. Lys- og rødhår-ede mennesker har relativt lite melanin. HÅR OG ERNÆRING Inntak av kollagen hydrolysat er påvist å kunne øke og styrke hårvekst. Grunnen til dette finner man hos kroppens egne produksjonsceller - fibro-blastene. Fibroblastene har to hovedfunksjoner – produksjon og organisering av bindevev (kollagen), og kommunikasjon med andre celler ved signal- overføring mellom cellene. Kollagen hydrolysat er også påvist å kunne øke kroppens dannelse av nye fibroblaster, og øker på den måten produksjon av kollagen i bindevevet i huden. I tillegg spiller altså fibro- blaster en meget sentral rolle for hårvekst.

”Produksjonssenteret” for ny hårvekst ligger i papillaen nederst i hårroten. Papillaen består av fibroblaster som sender signaler for økt celledeling i cellene nederst i hårroten slik at håret vokser. Store papillaer med høy konsentrasjon av fibroblaster har bedre vekstlag enn små, og gir derfor tykk-ere og kraftigere hår. Jo fortere cellene nederst i hårroten deler seg, desto fortere vokser håret. HÅRETS VEKST Hårløken er den nederste delen av håret, og hvor det begynner veksten på sin vei “opp mot lyset”. På bunnen av hver hårsekk stikker papillen opp fra den underliggende huden. Dette er en tapp med en “lue” av spesielle produksjonsceller, fibroblaster. Fibroblastene sender signaler til cellene nederst i hårløken slik at disse stadig deler seg. Det er dette som gjør at håret kan vokse, altså ved at cellevev skyves oppover etter hvert som det blir dannet nye celler. De nye cellene spesialiserer seg og blir så til hår. Cellelaget som ligger ovenfor papillaen og som deler seg som del av produksjonen av nytt hår kalles ofte vekstlaget eller grolaget. Store papillaer har bedre vekstlag enn små papillaer, og gir derfor tykkere og grovere hår enn små papiller. Jo fortere cellene deler seg, desto fortere vokser håret.

Små blodårer som leder inn til papillaen forsyner cellene i vekstfasen med næring, bl.a. i form av aminosyrer som cellene setter sammen til proteiner. Håret vokser ikke hele tiden, men i vekstfaser. Ca. 90 prosent av hode-hårene er til enhver tid i en vekstfase, den anagene fasen. I denne perioden, som varer fra to til seks år, vokser hodehåret gjennomsnittlig én centimeter i måneden. De resterende 10 prosent av hodehårene er i en hvilefase, den telogene fasen, som varer i to-tre måneder. Når hvilefasen er over, mister man de hvilende hårene. De faller ganske enkelt ut av hårsekken og blir erstattet av nye spirende hårstrå. Det er helt normalt å miste omkring 100 hår hver dag. Alle kjenner til det fra hår i hårbørsten eller i avløpet på badet. HÅRTAP Hårtap kan skyldes fysisk skade av håret eller av hårsekkene, men er som oftest et resultat av forandringer i den naturlige vekstsyklusen til håret. I noen tilfeller er hårveksten forstyrret av en forbigående situasjon, for eksempel en kjemisk ubalanse eller stress. 95 % av tilfellene av hårtap hos både menn og kvinner har imidlertid en genetisk årsak. Den mest utbredte formen for hårtap er vanlig skallethet, androgen alopecia.

Hårsekkene i de områdene som er disponert for å bli skallete har en arvelig følsomhet for en av kroppens normalt forekommende kjemiske forbindelser som heter dihydrotestosteron (DHT), og som omdannes fra testosteron i huden. Uten at man med sikkerhet kan si hvorfor, vet man at genetisk følsomme hårsekker skrumper inn når de utsettes for DHT. Etter hvert som hårsekkene blir mindre, blir hårets vekstfase kortere og hvile- fasen lengre. Hårene blir lysere, kortere og mindre rotfaste, og de slutter etter hvert å vokse helt. Midlertidig hårtap kan oppstå dersom kroppen utsettes for et eller annet sjokk, som f.eks. ekstremt stress, alvorlige infeksjoner, hormonforstyrrelser, tung-metaller, faste, opphold i bruk av p-piller, barnefødsel, forstyrrelse i skjoldbruskkjertelens funksjon (rammer særlig kvinner), immunologiske forstyrrelser eller sterke medisiner. Dårlig kosthold, skader fra frie radikaler og mangel på antioksidanter kan også spille en rolle. Kvinner blir dessuten ofte noe tynnere i håret under og etter overgangsalderen.